En profet ved navn Mika har profetert at de andre 400 profeter er blitt lurt av en løgnens engel til å lokke kong Akab til å gå til krig mot Arameerkongen som hadde byen Ramot i Gilead. Kong Akab ville i utgangspunktet ikke at Mika skulle profetere, siden han alltid profeterte negativt mot kongen. Men, Mika ble hentet likevel fordi kongen i Juda, Josjafat, bad om det. Mika profeterte som Akab ventet, og ble satt i fengsel i påvente av Akabs retur.
Det nærmer seg slutten av første kongebok. En bok som startet med at David dør og hans sønn Salomo til slutt blir konge. De første 11 kapitel omhandler i hovedsak Salomos regjeringstid, en regjeringstid som gikk over 40 år, og som var kjennetegnet med en veldig rikdom og byggeaktivitet. Salomos tempel og kongeborgen ble bygget i Jerusalem, men det ble også bygget mye i andre deler av riket. Riket var sterkt, helt og rikt.
Kong Akab har fulgt Herrens befaling og vunnet krigen over Arameerkongen Ben-Hadad. Men, kong Akab benåder kong Akab. I utgangspunktet kan det virke som at dette skyldes at Akab gjør dette av de edleste hensikter, han kaller Ben-Hadad for sin bror, noe som tyder på forsoning.
Som ofte tidligere i både Samuelsbøkene og kongebøkene så veksler historiene ganske fort mellom interne forhold, og da tidvis historier med få deltakere, gjerne i ganske private situasjoner til store, internasjonale konflikter. En slik veksling har vi kommet til nå. Siste del av kapittel 19 handlet om når Elia kalte Elisja til profet. Der var ganske få deltakere. Nå utvides bildet betraktelig, og det fortelles i kapittel 20 om når Arameerkongen angriper nord-riket Israel, og hovedstaden Samaria.
Etter at Elia har vært i kamp med Baals profetene, eller rettere sagt, etter at Gud har vist sin styrke og vist seg som den ene sanne Gud skal vi tro første kongebok, etter dette kommer regnet. Elia hører suset av regn, lenge før det kommer, og kapittel 18 slutter med at Elia binder kjortelen om seg og springer foran Akab helt til Jisreel.
Det har vært mange år med tørke og Elia og 450 Baalsprofeter samt mange andre er samlet på Karmelfjellet til kamp. Ikke mellom Elia og Baalsprofetene, men, mellom Gud og Baal.
I gjennomgangen av konge og profetrekker i nord-riket og sørriket har vi kommet til kong Akab, eller Ahab i nord-riket. Nok en av de aller, aller verste kongene. Han var gift med Jesabel, som ikke akkurat hadde noen positiv innflytelse.
I gjennomgangen av kongerekkene og profetrekkene i Israel er vi kommet til kong Akab og Jesabel i nordriket, og profeten Elia. Som nevnt sist gang, det kan virke som at til verre det står til hos konge og folk, til mer kraft og pågangsmot må det være i profeten, og her møter vi en av de helt store skikkelser i det gamle testamentet.
Det er en mørk tid i Isrealsfolket sin historie. Kongene, både i nordriket og sørrike er i all hovedsak onde konger. Og de får den ene grusomme dommen over seg etter den andre. Profetene, Guds sendebud, får ofte i oppdrag å overbringe disse domsordene.
Kongene kommer og går ut gjennom 1. kongebok, og for så vidt også 2. Hovedtema, eller gjennomgangstema er hvorvidt de holdt seg til Guds lov, slik som David, eller ikke. De som gjorde det, altså holdt seg til Guds lov ble regnet som gode konger. De som ikke gjorde det, regnes som onde, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens hjerte.
Til tross for lovnader om at Herren Gud skulle være med, og en skremmende opplevelse av å miste førligheten i hånden i møte med en profet foran avgudsalteret, så fortsatte Jeroboam, den første konge i nordriket sin onde ferd. Det vil si: han fortsatte med å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Nå er vi kommet til dommen over Jeroboam og hans hus, en brutal dom.
Israel er delt i to, i Sørriket, kanskje mest kjent som Juda, og Nord-riket kalt Israel. I historiene som følger fra 1. Kongebok og utover vil det veksle litt mellom historier om kongene i nord og i sør. Som allerede nevn kan kongene deles inn i onde eller gode konger, etter om de gjorde det som var ondt eller godt i Herrens øyne.
Kong Salomo er død, og Rehabeam blei konge etter ham, står det å lese i siste verset i kapittel 11. Og med Salomo død så der også kongerekken over hele Israel ut, siden riket blir delt. Arverekken etter David, og da kong Salomo, fortsetter i sørriket, eller Juda, som er det riket som holder ut lengst.
Kong Salomo ble ikke bare den rikeste og viseste kongen i Israel. Han ble også til dags dato den siste. I alle fall over ett helt rike. Kong Salomo brøt Herrens bud, og derfor ble riket delt.
Salomo bygde mye, og han ble som vi har vært inne på tidligere meget rik. Og han drev handel, på land og hav. Han ble nok viden kjent, og kanskje var det handelsvirksomheten som gjorde at dronningen av Saba fikk høre om han. Også det en kjent historie om kong Salomos visdom.
Det siste som står om bygningen av tempelet, er at det innvies med at Paktkisten bæres inn, det ofres og bes, og det holdes fest. I slutten av 1. Kongebok kapittel 8 står det at festen varte i 14 dager, og på den 15. dagen var festen over. Nå skal vi høre om annen gang Herren viste seg for Salomo.
Etter at kong Salomo og Israelsfolket har bygget tempelet og kongeborgen i Jerusalem så gjorde de utsmykkingen ferdig og bar inn alle tingene som skulle være i tempelet. Lysestakene, skuebrødsbordene, de ulike alterene, vaskefat og annet. Det siste som ble gjort som en innvielse var å bære inn Herrens paktkiste, der budene Moses fikk på Sinai fjellet lå oppi.
Tempelet er ferdig bygget, og utsmykningen er klar. Salomo er på toppen av sin regjeringstid: han er rik, han er mektig, og han har i motsetning til sin far, David fått bygge Herrens tempel, og nå er det tid for at Herrens paktkiste skal ta plass i tempelet.
Kong Salomo har regjert i Israel lenge, og både tempelet og kongeborgen er bygget. Tempelet tok det 7 år å bygge. Og utsmykningen inni var nok meget vakker, og alt var stort og flott. Etter beskrivelsen av bygningen av tempelelet og kongeborgen med de ulike bygg kommer beskrivelsen av innholdet i tempelet.
Med byggingen av templet som er beskrevet i kapittel 6 av 1. Kongebok og bygningen av kongeborgen som vi snart skal lese om, så dekkes ca to år av kong Salomo sin regjeringstid. Det er år som kjennetegnes med en vanvittig byggeaktivitet.
Kong Salomo regjerer over ett stort rike, og han har både tegninger, materialer penger og arbeidsfolk klar til å bygge templet. Ikke minst: Han har i motsetning til sin far, som også hadde tegninger, materialer, penger og arbeidsfolk, så hadde også Salomo Guds velsignelse.
Kong Salomo regjerer over ett stort rike, med mange andre kongedømmer som står under deres beskyttelse, men som også betaler skatt til Israel. Det daglige forbruket av mat er enormt, og noen mener at 14000 personer fikk daglig mat av det som de tolv fogdene måtte levere til hoffet.
Kong Salomo har bedt Gud om visdom, og han har fått det. Han har også vist sin visdom i dommen om hvem som skulle få beholde ett barn som to mødre kranglet om. Salomo kontrollerer ett stort rike, og vi skal snart begynne å lese om de store byggverk som Salomo får oppført.
Kong David er død, og det samme er flere av Salomo sine fiender, både i og utenfor egen familie. Siste setning i kapittel 2 var at kongemakten nå lå trygt i Salomos hender. Kapitlene 3 til og med 11 i 1. Kongebok omhandler Salomos regjeringstid, og det er disse vi begynner på nå.
Kong David er død, og i den første og siste samtalen som er gjengitt mellom David og Salomo i Samuel og kongebøkene har David gitt råd om å følge Guds bud, men også om å rydde opp i noen gamle forhold.
David er blitt en gammel mann, og Adonja, en av Davids eldste gjenlevende sønner har nylig forsøkt å røve til seg tronen med å arrangere sin egen kroning. Profeten Natan og Batseba klarer å sette en stopper for det. Hva David allerede visste og ikke visste vet vi vel strengt tatt ikke, men David har i alle fall nok kraft i seg til å beordre kroningen og innsetningen av kong Salomo.
Kong David, som kanskje er mest kjent for å være den som drepte Goliat, og fremstilles som ung og sterk er nå blitt gammel. Hans sønn Adonja har gjort seg store tanker om seg selv, og har selv kalt inn til kroningsfest for å gjøre seg selv til konge. Vi fortsetter videre i 1. Kongebok.
Vi starter en gjennomgang av 1. Kongebok i Bibelguiden. Kongebøkene kommer rett etter Samuelsbøkene og henger sammen med Samuelsbøkene, og alle fire inngår i de historiske bøkene i det gamle testamentet.
