Tollef Byrkjedal

En profet ved navn Mika har profetert at de andre 400 profeter er blitt lurt av en løgnens engel til å lokke kong Akab til å gå til krig mot Arameerkongen som hadde byen Ramot i Gilead. Kong Akab ville i utgangspunktet ikke at Mika skulle profetere, siden han alltid profeterte negativt mot kongen. Men, Mika ble hentet likevel fordi kongen i Juda, Josjafat, bad om det. Mika profeterte som Akab ventet, og ble satt i fengsel i påvente av Akabs retur.

Det nærmer seg slutten av første kongebok. En bok som startet med at David dør og hans sønn Salomo til slutt blir konge. De første 11 kapitel omhandler i hovedsak Salomos regjeringstid, en regjeringstid som gikk over 40 år, og som var kjennetegnet med en veldig rikdom og byggeaktivitet. Salomos tempel og kongeborgen ble bygget i Jerusalem, men det ble også bygget mye i andre deler av riket. Riket var sterkt, helt og rikt.

Kong Akab har fulgt Herrens befaling og vunnet krigen over Arameerkongen Ben-Hadad. Men, kong Akab benåder kong Akab. I utgangspunktet kan det virke som at dette skyldes at Akab gjør dette av de edleste hensikter, han kaller Ben-Hadad for sin bror, noe som tyder på forsoning.

Som ofte tidligere i både Samuelsbøkene og kongebøkene så veksler historiene ganske fort mellom interne forhold, og da tidvis historier med få deltakere, gjerne i ganske private situasjoner til store, internasjonale konflikter. En slik veksling har vi kommet til nå. Siste del av kapittel 19 handlet om når Elia kalte Elisja til profet. Der var ganske få deltakere. Nå utvides bildet betraktelig, og det fortelles i kapittel 20 om når Arameerkongen angriper nord-riket Israel, og hovedstaden Samaria.

Etter at Elia har vært i kamp med Baals profetene, eller rettere sagt, etter at Gud har vist sin styrke og vist seg som den ene sanne Gud skal vi tro første kongebok, etter dette kommer regnet. Elia hører suset av regn, lenge før det kommer, og kapittel 18 slutter med at Elia binder kjortelen om seg og springer foran Akab helt til Jisreel.

Det har vært mange år med tørke og Elia og 450 Baalsprofeter samt mange andre er samlet på Karmelfjellet til kamp. Ikke mellom Elia og Baalsprofetene, men, mellom Gud og Baal.

I gjennomgangen av konge og profetrekker i nord-riket og sørriket har vi kommet til kong Akab, eller Ahab i nord-riket. Nok en av de aller, aller verste kongene. Han var gift med Jesabel, som ikke akkurat hadde noen positiv innflytelse.

I gjennomgangen av kongerekkene og profetrekkene i Israel er vi kommet til kong Akab og Jesabel i nordriket, og profeten Elia. Som nevnt sist gang, det kan virke som at til verre det står til hos konge og folk, til mer kraft og pågangsmot må det være i profeten, og her møter vi en av de helt store skikkelser i det gamle testamentet.

Det er en mørk tid i Isrealsfolket sin historie. Kongene, både i nordriket og sørrike er i all hovedsak onde konger. Og de får den ene grusomme dommen over seg etter den andre. Profetene, Guds sendebud, får ofte i oppdrag å overbringe disse domsordene.